lørdag 3. oktober 2009
mandag 28. september 2009
Å få kontroll på språket
Å få god karakter, 4 eller bedre, i skriftlig norsk, innebærer at man har kontroll på grammatikk og rettskriving. Utfordringen er for de fleste størst når det gjelder nynorsk ettersom mange nesten aldri møter nynorske tekster. Ting som går igjen:
- og eller å?
- stor eller liten forbokstav?
- komma?
- lange setninger som burde vært delt i to (eller tre)
- halve setninger som står alene
- blanding av bokmål, nynorsk og/eller dialekt
- nynorske verb som bøyes i hytt og pine
- feilstaving (enkel eller dobbel konsonant?)
mandag 21. september 2009
Bloggen! Vurdering
Litt om bloggen, den teller i høst på sidemålskarakteren, og jeg setter karakteren i begynnelsen av januar. Dere vil ha to sidemålsinnleveringer ellers. Bloggen vil telle 1/3 av sidemålskarakteren i høst.
Hva ser jeg etter?
Hva ser jeg etter?
- Korrekt sidemål (les korrektur, få hjelp hvis du vet du skriver mye feil, skriv gjerne teksten i en tekstbehandler med stavekontroll før du kopierer teksten inn i bloggfeltet). Det er 0-toleranse for skrivefeil.
- At dere bruker lenker i tekstene som både viser hvilke kilder dere har brukt, og som er nyttige for leseren hvis han/hun vil lese mer
- At dere oppgir kilder dere har brukt
- At dere bruker bilder/illustrasjoner - men at dere gjør det på en korrekt måte. Du må bruke bilder du har tillatelse til å bruke, dere må også oppgi i teksten hvem som har tatt bilde, og hvor du har hentet det fra.
- At dere bruker bilder/illustrasjoner som gir en merverdi til teksten (ikke bare til pynt!)
- At dere har godt og gjennomtenkt innhold som gir et god og rimelig fyldig svar på oppgavene dere får (men det skal ikke være lange avhandlinger)
- At bloggen er jevnlig oppdatert (ikke skippertak som at en legger inn alle tekstene i juleferien)
- At bloggen er fullstendig (at alle oppgaver er lagt ut, og at de er lagt ut samme uke eller uka etter at bloggoppgaven er lagt ut på arbeidsplanen).
- Hvis det er oppgaver som går på bruk av bilder, lyd, video, animasjon osv. vil jeg komme spesielt inn på dem seinere, men jeg ser f.eks. at tidslinja bærer preg av en del slarv hos noen-
onsdag 19. august 2009
Oppstart 3PÅA aug.09
Velkommen til Bryne vgs. alle påbyggselever.
Idag har dere fått en krevende tekst, og det er viktig å tenke leseforståelse der en ikke henger seg opp i alle ord en ikke forstår, men at en prøver å finne fram til de viktigste momentene i hvert avsnitt.
1. Ivar Aasen starter jo ganske greit:
Efterat vort Fædreneland atter er blevet hvad det engang var, nemlig frit og selvstændigt, maa det være os magtpaaliggende at bruge et selvstændigt og nationalt Sprog, eftersom dette er en Nations fornemste Kjendemærke.
Han sier her at et fritt land må ha et selvstendig og nasjonalt språk. Så sier han at Sverige er heldige som har sitt eget språk, og at hvis man i Norge skulle bygge på et språk, ville det være bedre å bygge på det svenske enn det danske. Så sier han at vi må se hvilke ord vi har i dialektene før vi begynner å låne inn ord fra andre språk.
2. Det neste punktet handler om synet på språket, forakten for folkemålet, og det faktum at de som faktisk kunne skrive (hadde utdannelse, husk det var bare en liten elite), var bundet til det "køpenhavnske", altså det danske, og var vant til at det språket stod for kultur og dannelse i motsetning til det primitive almuespråket (dialektene).
3. I punkt 3 skriver han om hvor fantastisk han syntes det var at norsken som språk hadde overlevd så bra selv om det ikke fantes et norsk skriftspråk. Han sier at hvis Norge hadde vært fritt, så hadde almuens språk (folkespråket, dialektene) forlengst gitt grunnlaget for et norsk skriftspråk.
4. I denne delen diskuterer han framgangsmåten for å innføre et nytt skriftspråk. Han sier at noen ville hevde at dette burde innføres gradvis. Han argumenterer mot dette, og sier at i og med at det bygger på et høyst levende muntlig språk, så vil det være lurt å innføre det med en gang. I denne delen sier han at det er mange som har fordommer til folkespråket.
5. Forslag. Det er ikke min Hensigt hermed at fremhævenogen enkelt af vore Dialekter; nei, ingen saadanbør være Hovedsprog, men dette skulde væreen Sammenligning af, et Grundlag for dem.
I siste del lanserer han prosjektet sitt, innsamling av ord ("ordsamling") fra ulike dialekter og at dette skulle danne grunnlaget for et nytt norsk skriftspråk.
Idag har dere fått en krevende tekst, og det er viktig å tenke leseforståelse der en ikke henger seg opp i alle ord en ikke forstår, men at en prøver å finne fram til de viktigste momentene i hvert avsnitt.
1. Ivar Aasen starter jo ganske greit:
Efterat vort Fædreneland atter er blevet hvad det engang var, nemlig frit og selvstændigt, maa det være os magtpaaliggende at bruge et selvstændigt og nationalt Sprog, eftersom dette er en Nations fornemste Kjendemærke.
Han sier her at et fritt land må ha et selvstendig og nasjonalt språk. Så sier han at Sverige er heldige som har sitt eget språk, og at hvis man i Norge skulle bygge på et språk, ville det være bedre å bygge på det svenske enn det danske. Så sier han at vi må se hvilke ord vi har i dialektene før vi begynner å låne inn ord fra andre språk.
2. Det neste punktet handler om synet på språket, forakten for folkemålet, og det faktum at de som faktisk kunne skrive (hadde utdannelse, husk det var bare en liten elite), var bundet til det "køpenhavnske", altså det danske, og var vant til at det språket stod for kultur og dannelse i motsetning til det primitive almuespråket (dialektene).
3. I punkt 3 skriver han om hvor fantastisk han syntes det var at norsken som språk hadde overlevd så bra selv om det ikke fantes et norsk skriftspråk. Han sier at hvis Norge hadde vært fritt, så hadde almuens språk (folkespråket, dialektene) forlengst gitt grunnlaget for et norsk skriftspråk.
4. I denne delen diskuterer han framgangsmåten for å innføre et nytt skriftspråk. Han sier at noen ville hevde at dette burde innføres gradvis. Han argumenterer mot dette, og sier at i og med at det bygger på et høyst levende muntlig språk, så vil det være lurt å innføre det med en gang. I denne delen sier han at det er mange som har fordommer til folkespråket.
5. Forslag. Det er ikke min Hensigt hermed at fremhævenogen enkelt af vore Dialekter; nei, ingen saadanbør være Hovedsprog, men dette skulde væreen Sammenligning af, et Grundlag for dem.
I siste del lanserer han prosjektet sitt, innsamling av ord ("ordsamling") fra ulike dialekter og at dette skulle danne grunnlaget for et nytt norsk skriftspråk.
tirsdag 9. juni 2009
lørdag 28. mars 2009
Kafka
Filmen vi så på fredag, var antakelig ganske annerledes enn det meste dere har sett. Skuespilleren i hovedrollen, Jeremy Irons, er en av mine favorittskuespillere.
Filmen er en blanding av detaljer fra forfatteren Franz Kafkas liv, men også inspirert av bøkene Prosessen og Slottet.
Utendørsfilmingen er for en stor del gjort i Praha, der også Kafka levde. Hovedpersonen som delvis jobber i et stort forsikringsselskap og delvis også forsøker seg som forfatter, lever i en marerittlignende tilstand, der man av og til ikke vet hva som er virkelighet og hva som er drøm. Denne tilstanden er typisk for modernismen som er et sentralt litterært begrep for det 20. århundre.
Filmen er en blanding av detaljer fra forfatteren Franz Kafkas liv, men også inspirert av bøkene Prosessen og Slottet.
Utendørsfilmingen er for en stor del gjort i Praha, der også Kafka levde. Hovedpersonen som delvis jobber i et stort forsikringsselskap og delvis også forsøker seg som forfatter, lever i en marerittlignende tilstand, der man av og til ikke vet hva som er virkelighet og hva som er drøm. Denne tilstanden er typisk for modernismen som er et sentralt litterært begrep for det 20. århundre.
tirsdag 17. mars 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)

